Det har vært mye fokus på hest i det siste, og en av overskriftene har vært at over tusen frisk norske hester slaktes hver år. Er det så ille da? I samme tidsrom slaktes mer enn 1,6 millioner norske griser, 300 000 storfe, 1,2 millioner lam og over 63 millioner norske kyllinger - forhåpentligvis friske og spreke de også. Hestekjøttskandalen er også tema for dagens ytring på NRK.no
Er det verre for en hest å havne på slaktebenken enn for de andre dyra? Sannsynligvis ikke, snarere tvert i mot. Hester får som regel spesialbehandling både under transport, oppstalling og avliving. Hester skal avlives samme dag de ankommer slakteriet, og de fleste steder slaktes hester først på dagen for at de ikke skal skremmes av skumle lyder og blodlukt - en luksus de øvrige slaktedyra må unnvære.
Det har også vært skrevet mye om mulige rester av farlige legemidler i hestekjøtt. Alle dyr som skal/kan ende opp som mat for deg og meg kan bare behandles med godkjente legemidler. Dette er legemidler som har en MRL-verdi, en "maximum residue value" som angir hvor rester av stoffet som er tillatt i det ferdige produktet. Dette bestemmer også hvilken slaktefrist dyret har etter behandlingen. Dersom hesten må behandles med legemidler som ikke har en slik MRL-verdi, skal veterinæren sette slaktefristen til minst 6 måneder. En del stoffer er likevel helt forbudte, som for eksempel det mye omtalte fenylbutason og antibiotikumet kloramfenikol. Hester behandlet med slike legemidler skal destrueres og IKKE bli mat.
Alle hester skal utstyres med eget pass der medisinsk behandling skal føres opp. Norsk hestekjøtt kan spises med ganske så god samvittighet!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar