Hest på menyen - og så?

               De siste ukene har Europa gått fra den ene sjokkerende hestekjøtt-relaterte nyhetsoverskriften til den andre. Varer som Findus' lasagne, pastaretter fra Nestlè, IKEAs kjøttboller og en rekke andre ferdigretter har fått en oppmerksomhet produsentene gjerne skulle vært foruten. Til nå er 28 merkevareprodusenter i 13 land involvert i skandalen.

              Men hva er problemet? Er det farlig å spise hest? Uetisk fordi hesten er et vakkert dyr med individuell personlighet? Er det et kjøtt av dårligere kvalitet? Hverken forhandlere, merkevareeiere eller myndighetene har maktet å gi oss forbrukere noen gode svar.
              Ved å dykke ned i materien kommer man over sammenhenger og opplysninger
 man kanskje hadde ønsket å være foruten. Om jakten på å presse kostnader og øke profitt. Om en business der leverandører og  underleverandører slåss om å underby hverandres priser på bekostning av kvalitet, arbeidsvilkår og dyrevelferd -  i et omfang vanlige forbrukere knapt er i stand til å forestille seg. Der ingrediensene i den lekkert emballerte frossenmiddagen er handlet inn fra hele verden - der de til en hver tid er billigst.

En uoversiktelig kjede

             Hvordan kunne det skje at Findus' lasagne ikke inneholdt, som pakningen lover, "biff Bolognese", men hestekjøtt? La oss prøve å følge kjøttet på dets reise fram til en frossedisk nær deg.



grafisk framstilling fra avisa The Guardian av hestekjøttransport i Europa

            Det hele starter med at merkevareeier Findus - som ikke selv produserer varen - bestiller frossen lasagne med storfekjøtt fra den franske ferdigmatprodusenten Comigel. Comigel sender ordren på lasagne videre til ferdigmatfabrikken Tavola i Luxemburg. Tavola bestiller storfekjøtt fra den franske kjøttforhandleren Spanghero, og får tilsendt et parti kjøtt merket storfe.
            Spanghero har igjen handlet kjøttet der det i øyeblikket var billigst, hos firmaet Draap, registrert på Jomfruøyene. Draap drives av nederlenderen Jan Frasen, bosatt på Kypros, som allerede er dømt for å ha solgt hestekjøtt som storfe. Han importerte hestkjøtt i stor stil fra Mexico i 2007, der hester i tusevis slaktet etter å ha bli transportert levende fra USA som, av dyrevelferdhensyn, har hatt et forbud mot hesteslakting - men det er en annen historie.
            Draap hevder at de kjøpte kjøttet i god tro fra slakterier i Polen og Romania. De aktuelle slakteriene hevder imidlertid at de aldri har sagt kjøttet var annet en hest.

Penger å tjene på "meat laundry"

           Hvorfor blir hestekjøtt solgt som storfe? Svaret er selvsagt penger. Hestekjøtt omsettes for en femtedel av prisen på storfekjøtt. Den franske finansministeren
 Benoit Hanon hevder kjøttleverandøren Spanghero har tjent mer enn 730 000 euro på forfalskningen.

         Finanskrisen har dessuten ført til at langt flere hester enn før ender på slaktebenken. Fattige irer har ikke lengre råd til å fø på dyre veddeløps- og ridehester, og en transportrute fra Irland via Skottland eller Wales frakter hester til engelske slakterier.


Hester på vei til slakt ved Peter Boddys slakteri




          Forrige uke ble blandt andre slakteriet til Peter Boddy i Yorkshire stengt etter en razzia. Boddy hadde en avtale om avhending av skadde og døde hester fra veddeløpsbanen Aintree. Han er mistenkt for å ha omsatt kjøtt fra hester uegnet som menneskemat, samt omsatt hest som storfe.

Organisert kriminalitet

         Den internasjonale handelen med kjøtt og slaktedyr består av kompliserte nettverk der oppkjøpere, meglere, fryserier, transportører og ferdigvareprodusenter opererer. Den utstrakte forfalskningen av identitetspapirer gjør det nærmest umulig å vite om dyr behandlet med ulike legemidler havner i slaktekøen. Det er avdekket at dyretransporter også benyttes til transport av narkotika, og det tidligere nevnte  Draap-selskapet er knyttet til våpenhandel gjennom firmaet Guardstand for å nevne noe. Profitten er enorm, og risikoen for å bli avslørt har til nå vært liten.
      

Britisk hestekjøtt-tabu

        Britene har ikke for vane å spise sine hester, så det stigende antallet "utdankede" gallopphester, ridehester og ponnier må spises et annet sted. Dette har ført til at tusenvis av britiske hester blir eksportert til kontinentet for å slaktes, enten under dekke av at de skal delta i konkurranser, selges på auksjon eller regelrett smuglet ut.  Britisk lov forbyr nemlig eksport av levende hester for slakt.
       En typisk skjebne for en slik hest kan se sånn ut: Ung, irsk gallopphest sliter med ulike skader og blir behandlet en rekke ganger. All medisinsk behandling skal registreres i hestens pass. Eieren innser at hesten aldri blir noen innbringende løpsvinner og selger den til en oppkjøper for noen få hundre pund. Hesten blir transportert til auksjon i England, der oppkjøperen forsøker å selge den som ridehest.
         Det er avdekket omfattende juks ved slik "hestehandel". Nye hestepass skrives ut for å dekke over tidligere skader og behandlinger, halte hester får smertestillende midler og nervøse hester får beroligende medikamenter før framvisning for potensielle kjøpere. Slik kan oppkjøperen tjene flere tusen pund.


Engelske ponnier venter på kjøper i Nederland

        Dersom hesten ikke blir solgt, kan den selges til slaktere som Peter Boddy, som sikrer seg fortjeneste ved å selge kjøttet som oksekjøtt. Et enda mer lukrativt alternativ er å sende hesten, med sitt falske pass, på et skip til kontinentet. I havn i Nederland eller Belgia venter nye oppkjøpere, som fyller opp store dyretransporter med kurs for slakterier i Romania, Italia eller andre europeiske land. Den engelske oppkjøperen sikrer sin profitt med å fylle opp sit skip med hester fra kontinentet - også de med falske papirer. Disse selges som billige ride- og selskapshester i England, til mange ganger sin opprinnelige verdi.

Lang og lidelsesfull reise

        Transport av levende dyr rundt til Europas slakterier kan ta matlysten fra selv den sultneste kjøttelsker. Rapporten "A journey to death" beskriver hvordan levende hester og esler fraktes i opp til fem dager under grusomme forhold for å forsyne franske og italienske slakterier med ferskt hestekjøtt. Bare fra Polen eksporteres ca 100 000 levende hester til slakt hvert år.
         Her ender altså reisen for hester fra hele Europa, og her starter hestekjøttet sin reise mot dine kjøttboller, frossenpizzaer og lasagne. God appetitt!


Hestene kommer fram til slakteriet

En hest har kollapset under transporten