To bee - or not

foto:beesnwasps.com

Våre viktige venner

Over hele kloden summer bier og humler fra blomst til blomst på jakt etter nektar. Samtidig gjør de en livsviktig jobb; de pollinerer så vel ville planter som jordbruksvekster og hageplanter. Det er anslått at deres arbeid alene er avgjørende for 30% av all mat produsert på jorda!
I USA er verdien av honningbienes pollineringsarbeid beregnet til 14,5 milliarder dollar årlig.

Kritisk truet

Dessverre er de flittige insektene i globalt trøbbel. De ville artene forsvinner i raskt tempo, også her til lands. Av Norges mer enn 200 bierarter (!) er rundt 1/3 truet, og av våre 34 humlearter er 6 sterkt truet.
De tamme honningbiene sliter også, og massedød i bikubene brer om seg i USA, Europa og Asia. Fenomenet, kalt CCN (colony collapse disorder), truer både honningproduksjon og pollinering.
I Kinas intensive landbruksområder må nå enorme mengder frukttrær pollineres for hånd, etter at alle pollinerende insekter er utryddet av sprøytemidler og ødelagte leveområder.

foto: Chinadialogue

Presset fra alle kanter

Det er mange og sammensatte årsaker til at stadig færre bier er på vingene, men det ser ut til at menneskelig aktivitet er en fellesnevner.

Leveområder forsvinner

Både mennesker og bier er glade i solfylte boplasser, og både boligbygging og nydyrking av jordbruksland ødelegger viktige leveområder for de ville artene. I det industrielle landbruket, som preges av enorme monokulturer, forsvinner "øyer" av vill vegetasjon der insektene kan finne mat og beskyttelse.

Biene er også sterkt knyttet til kulturlandskapet med sine blomstrende urter, kløverenger og løvtrær. Flere av de norske humlene, som slåttehumle og kløverhumle, finner ikke mat i  stadig mer gjengrodde beiteområder eller intensivt dyrkede raigrasenger.

Kløverhumle (foto:Lars T. Havstad)

Ensidig kost

Flere undersøkelser tyder på at insektene trenger nektar fra en variert plantemeny for å tilfredsstille sitt behov for næringsstoffer, og at et ensidig kosthold gjør biene syke. I USA er flytting av bikuber mellom enorme plantasjer av epler, appelsiner eller andre kulturer som trenger pollinering vanlig, og sannsynligvis gjør dette at biene ikke får i seg viktige antioksidanter.

Kommersielle "leiebier" påflyttefot


 

Giftige trusler

I kampen mot insekter som gjør skade på frukt, bær, grønnsaker og juletrær brukes en lang rekke sprøytemidler - som selvsagt er giftige for, nettopp, insekter. Biene og deres pollinerende slektninger er dessverre ekstremt følsomme for en rekke av disse midlene, og blir derfor "collateral damage" i landbrukets forsøk på å drepe insekter som skader avlingene.
En gruppe kjemikalier som kalles neonikotinoider er særlig giftige for bier, og særlig er stoffet imidakloprid dødelig for de summende skapningene.

Verdens mest brukte insektsmiddel

Imidakloprid omsettes årlig for mer enn 1 milliard dollar, og brukes i alle slags vekster. I Skandinavia har bruken hatt restriksjoner, men er tillat til såkalt beising av frø (behandling av såfrø for å beskytte planten), til grønnsaker og blomster i veksthus og til sprøyting av bartrær før utplanting.
I resten av verden kan middelet fritt brukes ute og inne.

Bier forgiftes av ekstremt små mengder av middelet, og blir sannsynligvis skadet også av ikke-dødelige doser. Dårligere orienteringsevne, adferdsendringer og økt mottagelighet for sykdom er noen av virkningene.

Middelet er også meget giftig for fugler, og insektspisende fugl er svært utsatt for skade og død av imidaklopridforgiftning. Endret adferd, færre egg og dårlig skallkvalitet er noen av skadevirkningene.

Potteplanter, kjæledyr og juletrær

Imidakloprid omsettes under en rekke produktnavn. Aktuelle i Norge:

Confidor 70 : til grønnsaker, bær og blomster i veksthus

Chinook FS: til beising av frø av oljevekster (feks raps) og settepotet

Merit Forest: til sprøyting av bartreplanter i planteskoler (feks gran, juletrær og hekkvekster) før salg

Provado insekt pin/spray: "hobbypreparat" (!) til bruk på potteplanter

Bayvantic/Seresto/Advantage: legemidler mot lopper hos hund og katt

Ny forskning ga norsk forbud !

Mattilsynet har i april 2013 trukket tillatelsen til å bruke imidakloprid som beisemiddel i oljevekster, etter at forsøk hos Bioforsk viste at bier blir forgiftet ved å innta nektar fra den voksne planten. Du kan lese om dette her.

Bli med å redde biene

Det er ingen enkel oppskrift på hvordan bier, humler og andre viktige insekter kan få en tryggere framtid, men små bidrag kan være viktige!

- ikke bruk giftige sprøytemidler på potteplanter eller i hagen
- kjøp økologiske grønnsaker, frukt og bær - eller dyrk dem selv
- kjøp norske grønnsaker, frukt og hageplanter når det finnes
- spør etter legemidler uten imidakloprid til kjæledyrene
- dyrk insektvennlige planter i hagen. Selje og kløver er noen eksempler
- bygg et insektbol til hagen, les om dette her

 

Kvinner dyrker for framtida

foto: tcktcktck.org

        I dag, på den internasjonale kvinnedagen, passer det å sende en tanke til de omkring
1 milliard kvinner som dyrker halvparten av verdens mat. Mens kvinner bare eier 2% av verdens landeiendommer, er det de som står for store deler av arbeidet med å dyrke jord, stelle husdyr og ta seg av avlingen.
        I Afrika sør for Sahara dyrker kvinner rundt 90% av maten. Selv om kvinner har dårligere tilgang til skolegang, kreditt, land og produksjonsmidler, har kvinnelige jordbrukere verden over høyere avlinger pr. areal. Forsøk fra Afrika viser at det lønner seg å satse på kvinner gjennom utdanning - dersom kvinner får 1 års grunnleggende landbruksutdanning øker avlingene med 25%.

FNs rapport  om mat og landbruk  for 2011 handler om kvinner og matsikkerhet.

foto:mesprogram org.

j**** billige tomater

foto: Frukt.no

          Nå bugner butikkene av fristende vitaminbomber hele året. Lysende gule appelsiner, blanke røde paprika, plastpakkede druer og tomater - alt til stadig lavere priser. Helt i tråd med anbefalingene for et sunnere kosthold spiser vi stadig mer frukt og grønnsaker

      Dessverre bringer disse lekre smaksbombene alt annet enn helse og velstand til dem som planter, steller, plukker og bearbeider dem.
      I 2012 ble søkelyset satt på de italienske "tomatslavene" , afrikanske og østeuropeiske immigranter, ofte illegale, som jobber under slavelignende forhold i Italias frukt- og grønnsaksproduksjon.

foto: The guardian

        Italienske tomatbønder fortviler over at prisen på tomater nå er nede i 60 øre per kilo. Etter at diverse mellommenn har tatt sitt, sitter arbeideren igjen med så lite som 6 øre per kilo. Uten arbeidskontrakt og gyldige papirer, og etter hvert i dyp gjeld til mellommenn som skal ha betalt for å skaffe arbeid, transportere arbeiderne og skaffe husly er immigrantene fanget i en evig jakt etter arbeid Italia rundt.
       De frivillige helsearbeiderne i organisasjonen Emergency forteller om elendige sanitærforhold og et økende antall sprøytemiddelforgiftede arbeidere.
       Amnesty International ber italienske myndigheter straks ta grep for å forbedre landarbeidernes kår i en ny rapport.

Se film

    Det importeres årlig 49 000 tonn frukt og grønnsaker fra Italia til Norge. Selv om mengden økte med over 10% fra 2010 til 2011, økte salgsverdien bare med 3% - prisen ar altså stadig synkende. Vi importerer også mer enn 9000 tonn bearbeidede tomatprodukter som tomatpurè og hermetiske tomater.

      Også på andre siden av Atlanteren kjemper landbruksarbeidere for tilværelsen.

foto: CIW

Tomatplukkerne i Florida har i årtier levd et liv på sultegrensen, uten rett til overtidsbetaling, uten rett til å organisere seg og med en betaling som har stått stille de siste 30 år - 50 cent for å plukke 15 kilo tomater. Etter en årelang kamp har Coalition of Immokallee workers lykkes i å få store bedrifter som McDonalds og Taco Bell bli med på bedre forhold for arbeiderne.
       Det arrangeres en rettferdig mat-marsj i disse dager som har fått stor oppmerksomhet i USA:

         Over hele verden er de nederst i produksjonsskjeden som taper i "the race to the bottom"; jakten på stadig billigere produkter. Lønninger det er umulig å leve av, ingen sosiale rettigheter og stor risiko for ulykker og sprøytemiddelforgiftninger.
        På toppen sitter de som stadig øker sin profitt - både i Norge og resten av verden er dagligvarebaronene de rikeste av de rike.

        Noen betaler en høy pris for den billige maten.
      

foto: The ecologist

    

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Slakting av hest i Norge

   
        Det har vært mye fokus på hest i det siste, og en av overskriftene har vært at over tusen frisk norske hester slaktes hver år. Er det så ille da? I samme tidsrom slaktes mer enn 1,6 millioner norske griser, 300 000 storfe, 1,2 millioner lam og over 63 millioner norske kyllinger - forhåpentligvis friske og spreke de også. Hestekjøttskandalen er også tema for dagens ytring på NRK.no
       Er det verre for en hest å havne på slaktebenken enn for de andre dyra? Sannsynligvis ikke, snarere tvert i mot. Hester får som regel spesialbehandling både under transport, oppstalling og avliving. Hester skal avlives samme dag de ankommer slakteriet, og de fleste steder slaktes hester først på dagen for at de ikke skal skremmes av skumle lyder og blodlukt - en luksus de øvrige slaktedyra må unnvære.
      Det har også vært skrevet mye om mulige rester av farlige legemidler i hestekjøtt. Alle dyr som skal/kan ende opp som mat for deg og meg kan bare behandles med godkjente legemidler. Dette er legemidler som har en MRL-verdi, en "maximum residue value" som angir hvor rester av stoffet som er tillatt i det ferdige produktet. Dette bestemmer også hvilken slaktefrist dyret har etter behandlingen. Dersom hesten må behandles med legemidler som ikke har en slik MRL-verdi, skal veterinæren sette slaktefristen til minst 6 måneder. En del stoffer er likevel helt forbudte, som for eksempel det mye omtalte fenylbutason og antibiotikumet kloramfenikol. Hester behandlet med slike legemidler skal destrueres og IKKE bli mat.
       Alle hester skal utstyres med eget pass der medisinsk behandling skal føres opp. Norsk hestekjøtt kan spises med ganske så god samvittighet!

Hest på menyen - og så?

               De siste ukene har Europa gått fra den ene sjokkerende hestekjøtt-relaterte nyhetsoverskriften til den andre. Varer som Findus' lasagne, pastaretter fra Nestlè, IKEAs kjøttboller og en rekke andre ferdigretter har fått en oppmerksomhet produsentene gjerne skulle vært foruten. Til nå er 28 merkevareprodusenter i 13 land involvert i skandalen.

              Men hva er problemet? Er det farlig å spise hest? Uetisk fordi hesten er et vakkert dyr med individuell personlighet? Er det et kjøtt av dårligere kvalitet? Hverken forhandlere, merkevareeiere eller myndighetene har maktet å gi oss forbrukere noen gode svar.
              Ved å dykke ned i materien kommer man over sammenhenger og opplysninger
 man kanskje hadde ønsket å være foruten. Om jakten på å presse kostnader og øke profitt. Om en business der leverandører og  underleverandører slåss om å underby hverandres priser på bekostning av kvalitet, arbeidsvilkår og dyrevelferd -  i et omfang vanlige forbrukere knapt er i stand til å forestille seg. Der ingrediensene i den lekkert emballerte frossenmiddagen er handlet inn fra hele verden - der de til en hver tid er billigst.

En uoversiktelig kjede

             Hvordan kunne det skje at Findus' lasagne ikke inneholdt, som pakningen lover, "biff Bolognese", men hestekjøtt? La oss prøve å følge kjøttet på dets reise fram til en frossedisk nær deg.



grafisk framstilling fra avisa The Guardian av hestekjøttransport i Europa

            Det hele starter med at merkevareeier Findus - som ikke selv produserer varen - bestiller frossen lasagne med storfekjøtt fra den franske ferdigmatprodusenten Comigel. Comigel sender ordren på lasagne videre til ferdigmatfabrikken Tavola i Luxemburg. Tavola bestiller storfekjøtt fra den franske kjøttforhandleren Spanghero, og får tilsendt et parti kjøtt merket storfe.
            Spanghero har igjen handlet kjøttet der det i øyeblikket var billigst, hos firmaet Draap, registrert på Jomfruøyene. Draap drives av nederlenderen Jan Frasen, bosatt på Kypros, som allerede er dømt for å ha solgt hestekjøtt som storfe. Han importerte hestkjøtt i stor stil fra Mexico i 2007, der hester i tusevis slaktet etter å ha bli transportert levende fra USA som, av dyrevelferdhensyn, har hatt et forbud mot hesteslakting - men det er en annen historie.
            Draap hevder at de kjøpte kjøttet i god tro fra slakterier i Polen og Romania. De aktuelle slakteriene hevder imidlertid at de aldri har sagt kjøttet var annet en hest.

Penger å tjene på "meat laundry"

           Hvorfor blir hestekjøtt solgt som storfe? Svaret er selvsagt penger. Hestekjøtt omsettes for en femtedel av prisen på storfekjøtt. Den franske finansministeren
 Benoit Hanon hevder kjøttleverandøren Spanghero har tjent mer enn 730 000 euro på forfalskningen.

         Finanskrisen har dessuten ført til at langt flere hester enn før ender på slaktebenken. Fattige irer har ikke lengre råd til å fø på dyre veddeløps- og ridehester, og en transportrute fra Irland via Skottland eller Wales frakter hester til engelske slakterier.


Hester på vei til slakt ved Peter Boddys slakteri




          Forrige uke ble blandt andre slakteriet til Peter Boddy i Yorkshire stengt etter en razzia. Boddy hadde en avtale om avhending av skadde og døde hester fra veddeløpsbanen Aintree. Han er mistenkt for å ha omsatt kjøtt fra hester uegnet som menneskemat, samt omsatt hest som storfe.

Organisert kriminalitet

         Den internasjonale handelen med kjøtt og slaktedyr består av kompliserte nettverk der oppkjøpere, meglere, fryserier, transportører og ferdigvareprodusenter opererer. Den utstrakte forfalskningen av identitetspapirer gjør det nærmest umulig å vite om dyr behandlet med ulike legemidler havner i slaktekøen. Det er avdekket at dyretransporter også benyttes til transport av narkotika, og det tidligere nevnte  Draap-selskapet er knyttet til våpenhandel gjennom firmaet Guardstand for å nevne noe. Profitten er enorm, og risikoen for å bli avslørt har til nå vært liten.
      

Britisk hestekjøtt-tabu

        Britene har ikke for vane å spise sine hester, så det stigende antallet "utdankede" gallopphester, ridehester og ponnier må spises et annet sted. Dette har ført til at tusenvis av britiske hester blir eksportert til kontinentet for å slaktes, enten under dekke av at de skal delta i konkurranser, selges på auksjon eller regelrett smuglet ut.  Britisk lov forbyr nemlig eksport av levende hester for slakt.
       En typisk skjebne for en slik hest kan se sånn ut: Ung, irsk gallopphest sliter med ulike skader og blir behandlet en rekke ganger. All medisinsk behandling skal registreres i hestens pass. Eieren innser at hesten aldri blir noen innbringende løpsvinner og selger den til en oppkjøper for noen få hundre pund. Hesten blir transportert til auksjon i England, der oppkjøperen forsøker å selge den som ridehest.
         Det er avdekket omfattende juks ved slik "hestehandel". Nye hestepass skrives ut for å dekke over tidligere skader og behandlinger, halte hester får smertestillende midler og nervøse hester får beroligende medikamenter før framvisning for potensielle kjøpere. Slik kan oppkjøperen tjene flere tusen pund.


Engelske ponnier venter på kjøper i Nederland

        Dersom hesten ikke blir solgt, kan den selges til slaktere som Peter Boddy, som sikrer seg fortjeneste ved å selge kjøttet som oksekjøtt. Et enda mer lukrativt alternativ er å sende hesten, med sitt falske pass, på et skip til kontinentet. I havn i Nederland eller Belgia venter nye oppkjøpere, som fyller opp store dyretransporter med kurs for slakterier i Romania, Italia eller andre europeiske land. Den engelske oppkjøperen sikrer sin profitt med å fylle opp sit skip med hester fra kontinentet - også de med falske papirer. Disse selges som billige ride- og selskapshester i England, til mange ganger sin opprinnelige verdi.

Lang og lidelsesfull reise

        Transport av levende dyr rundt til Europas slakterier kan ta matlysten fra selv den sultneste kjøttelsker. Rapporten "A journey to death" beskriver hvordan levende hester og esler fraktes i opp til fem dager under grusomme forhold for å forsyne franske og italienske slakterier med ferskt hestekjøtt. Bare fra Polen eksporteres ca 100 000 levende hester til slakt hvert år.
         Her ender altså reisen for hester fra hele Europa, og her starter hestekjøttet sin reise mot dine kjøttboller, frossenpizzaer og lasagne. God appetitt!


Hestene kommer fram til slakteriet

En hest har kollapset under transporten